En aften i kjelleren på Emirates
LONDON: Charles Bukowski måtte på travbanen for å skrive. Der så han best menneskeheten forfalle foran øynene sine. Mixed sonen er min travbane. «Holdt/stans, før dette ender opp på ville veier», hører jeg min indre stemme rope ut; jeg prøver på ingen måte å sammenligne meg selv med Bukowski. Han både drakk og skrev bedre enn jeg eller noen andre noensinne kan drømme om. Men jeg tror jeg skjønner litt av hva Hollywood-poeten mente om travbanen (les: mixed sonen): Man kan lære noe om menneskeheten der.
De har spilt bort huset eller mistet intervju med fotballstjernene. Mange menn har forlatt travbane og mixed sone med knekt rygg og sjel. De blir aldri de samme igjen. Du ser dem i mixed sonen med en gang; de henger over hverandre for å få lyd og bilde-sample av at øret til Michael Ballack sier «it was an important win.» Mange menn har også lyktes i mixed sonen. Du ser dem med en gang; de henger over hverandre for å få lyd og bilde-sample av at øret til Michael Ballack sier «it was an important win.»
Men. Som ellers i livet er ikke gleden langt unna sorgen. Dette er noe av det som fikk meg til å smile da jeg sto i mixed sone etter Arsenal vs AC Milan:
Gennaro Gattuso entret mixed sonen. Først kunne et unisont, men lydløst, «åååh» høres fra bak gjerdet, der vi journalistene stod. Så brøt en dødelig stillheten og hendvendte seg til den gudeaktige skikkelsen som fløt bortover betongen i Emirates-kjelleren. Gennaro bare fnyste. Vi journalistene som ikke turte spørre om intervju, fnyste også. Fordi Gennaro fnyste, selvsagt. Så kan jeg nesten sverge på at et usynlig «power-shield», skutt ut fra G.G, slengte journalisten i veggen med et brak før Gattuso selv svevde inn i bussen som ventet på ham.
BUSTED: Laurent Koscielny intervjues i mixed sonen etter Arsenal - AC Milan. Mann nr. 2 fra venstre kjenner jeg dessverre ikke.
Et pluss til den nye Arsenal-stopperen Laurent Koscielny og tolken hans, som satte av 20 minutter i Emirates-kjelleren. Uvant kost for journalister vant til «ok, two questions, but I really have to go»-frasene. Koscielny snakker neppe spesielt bra engelsk, så det kan forklare hvorfor mediatreningen her i UK ennå ikke har satt seg skikkelig. Det har den imidlertid gjort hos Nicklas Bendtner: «Jeg skjønner ikke norsk.» Dansken lot seg ellers intervjue med øretelefonene godt plassert i ørene. Usikker på om musikken sto på og hva han evt. hørte på.
Jeg tror forøvrig jeg gjorde menneskeheten en liten tjeneste i går. Ti minutter før kampslutt snek David Beckham og sønnene hans seg ut bakveien på Emirates. Og der sto jeg med kameraet mitt. Men trenger verden virkelig flere bilder av at Beckham setter seg inn i en bil? Svaret mitt ble nei. Beckham ser forøvrig overraskende vanlig ut i levende live.
Mot slutten av seansen overdøvet en utålmodig AC Milan-buss - antagelig med Gennaro bak spakene - alle intervjuene da den sint brummet på sistemann ut av dusjen, Mathieu Flamini, som på vei ut ga sin tolvhundrede klem til tidligere Arsenal-kollegaer.
Arsene Wenger bør la alle spillerne få spilletid. De som ikke er i troppen, ser i større grad ut til å velge matchday-klær selv. Ikke heldig. Man skal ha god råd for å kjøpe så stygge klær.
Men Arsenal skal ha ros for å dekke journalistenes primærbehov. Varm matpakke med Arsenal-logo, Ben & Jerry's, egen monitor med kulthelt Andrey Arshavin på og superkjapt internett (halvt MB i sekundet, for oss geeks). Det er vanskelig å skrive noen vonde ord om en klubb når man er stappmett og videofilene er over på et blunk.
EMIRATES-PAKKA: Alt en journalist trenger.
Permalink
Del med andre«Husker du?» De norske Liverpool-spillerne.
LIVERPOOL: John Arne Riise, Frode Kippe, Vegard Heggem, Stig Inge Bjørnebye, Øyvind Leonhardsen og Bjørn Tore Kvarme. Hvem av de norske Liverpool-profilene huskes best i Liverpool? Og hvem mener de lokale scouserne var virkelige profiler og hvem husker de ikke engang at har spilt for klubben?
Svaret finner du i den nye lavsatsningen «Husker du?», her på denne bloggen. Først ut var Vegard Heggem, som var registrert som Liverpool-spiller fra 1998 til 2003.
OBS: For å avsløre eventuelle juksepaver og overivrige LFC-entusiaster, ble en TV 2-profil lagt inn som luring blant bildene av tidligere Liverpool-spillere med norsk pass. Surely ville ingen scousere huske denne herremannen som Liverpool-spiller?
EPISODE 3 (BJØRN TORE KVARME):
EPISODE 2 (FRODE KIPPE):
EPISODE 1 (VEGARD HEGGEM):
TEASEREN:
Det blir vel feil å si at denne teaseren gikk sin seiersgang rundt på de forskjellige nettsamfunnene. Men her er den uansett, «Husker du?»-teaseren, dessverre uten soundtrack, ettersom det viste seg vanskelig å oppdrive Talking Heads-låta «This Must Be the Place (Naive Melody)» uten å irritere store plateselskap. Jeg anbefaler allikevel å youtube den i bakgrunnen, mens teaseren snurres, for å få mest mulig autentisk opplevelse.
Mer «Husker du?» og generelt synseri adressert fra UK:
Transfer Talk
Jeg fortsetter med litt transferspalte-virksomhet fra UK, denne gangen i tekstformat:
HJELP OSS ALLE, SAM, IKKE HENT RAUL
Michel Salgado skal ha forsøkt å overtale Raul til å ta på seg den blåhvite Rovers-drakta. Heldigvis er den spanske høyrebacken ikke bedre med snakketøyet enn han er med fotballen.
Blackburn har lite penger for tiden. Salgado spekulerer i at det kan være årsaken til at Raul ikke kommer til Blackburn. Det må være tunge dager for Big Sam, som helt sikkert har lyst å hente inn en del oldinger på free transfer. Raul ville vært perfekt. Han var helt sjef på CM 2003/04; fotballmanager-spillet jeg alltid har mistenkt at står på 24/7 i stua til Big Sam. Fernando Hierro, Fredi Bobic, nevnte Salgado (og diverse andre navn); alle har fått muligheten hos Big Sam da ingen andre ville ta i dem. Jeg skal innrømme at jeg ble svært overrasket da Big Sam ikke snappet Guti før Tyrkia tok ham. «En spiller som Real Madrid ikke vil ha lenger?» Hmm. Big Sam må ha vært på en svært god ferie.
Pengeståa i Blackburn skal være så dårlig at Big Sam skal ha vurdert sin framtid i klubben. Jeg har ikke noe annet enn Twitter-kilder til å backe opp dette, men jeg innbiller meg at treffsikkerheten på Twitter kan være minst like god som hos UK-tabloidene. Jeg er Blackburn-fan og så Preston overkjøre guttene mine med 3-0 på tirsdag. Det var et trist skue. Rovers trenger sårt forsterkninger. Men ikke til enhver pris: Jeg foretrekker dette (et snes med halvgode spillere) framfor at Sam skal få viljen sin og hente inn sjelløse «has-beens». Heller nedrykk denne sesongen enn at Raul skal komme til Blackburn Rovers.
COME ON, SVENNIS
Det er lenge siden Svennis har levert noe som helst, med ansvar for et fotballag, vel å merke. Notts County, Manchester City, England og Elfenbenskysten. Ingen av disse lagene klarte svensken å gjøre noe særlig for. Så han får pepper. Og skepsisen er stor nå som han seiler opp som favoritt til å ta over Fulham. Jeg skal ikke sitte her bak macen min og mene så mye om fotballmannen Sven-Göran Eriksson. Det er det mange flere (godt og mindre godt) kvalifiserte folk som allerede har ment mye om.
Av helt andre, egoistiske grunner håper jeg Svennis kommer til Fulham. Det tror jeg blir show. Pressekonferanserommet er et knøttlite kott som kan opparbeide temperaturer finske sauna-entusiaster ville vært stolte av. Som journalist er jeg spent på hvordan den lille, sjarmerende klubben i vest-London vil takle Svennis-showet.
Som menneske er jeg også nysgjerrig:
Fulham er en av klubbene som tar best imot oss utenlandske journalister. Derfor tror/håper jeg det kan være en unik mulighet til å studere dette fenomenet fra Torsby i Sverige. Denne mystiske «Svennis». Hva er det som gjør at denne mannen ansettes gang på gang og tjener alle de pengene han gjør? Hvilken aura har han? Og kanskje aller viktigst: Hva er det som gjør at damene faller for ham? En fyr som ligner på Mr. Burns i Simpsons og snakker engelsk som om han ikke vet det er et annet språk enn svensk... Hvilket vidundermiddell er det han har fått kloa i?
Jeg skal følge nøye med og si ifra hvis jeg finner ut noe.
BYTT UT JAMES MED STEPHEN, MARTIN
Det er peak for overgangsrykter her i England. Enhver pundit med respekt for seg selv mener noe om hvem som bør selges og kjøpes. Jeg er ikke pundit og usikker på i hvilken grad jeg respekterer meg selv. Men jeg skal allikevel mene noe om en av sommerens største spalteorgier: James Milner til Manchester City.
Alt fra 24 til 30 millioner pund nevnes som aktuell sum for den engelske midtbanespilleren. Fair enough at han er hot på markedet. Han fortjente absolutt en plass på Årets Lag i fjor. Men, Martin O'Neil, hør nøye etter hvis John Carew leser dette høyt for deg:
Gå med på dealen og ta imot Stephen Ireland i byttehandel. Du får masse cash og i tillegg en spiller med (her kommer påstanden) høyere maksnivå enn godeste Milner. Ireland var arguably Premier Leagues beste midtbanespiller i 2008/09. «Nye Steven Gerrard» var et stempel i hvert fall jeg ga ham.
I tillegg, Martin: Da Ireland ikke byttet ut bilene sine - som han antagelig ikke gjorde oftere enn før hver bortekamp - slappet han av nesten hele forrige sesong. Omtrent ikke spilletid for Manchester City. Martin, han er ladd!
Når det gjelder Milner, så frykter jeg at han kan ta en «Scott Parker» hvis han går til Manchester City.
Mer Transfer Talk:
Hangeland til Liverpool, eller?
2
«Linford Christie, han ligner da forferdelig på Sol Campbell, gjør han ikke det, da?»
32
«Bellamy-barometeret»
4
Fem minutter med Carlisle-fansen
«Jeg slår ham ned så fort jeg ser ham.» Eks-fotballspilleren om eks-fotballspilleren
11
45 minutter + overtid med José Mourinho
2
Årets Premier League-lag
166
Hjemme hos professor Paul Scharner
1
«Wayne Rooney, den nye vinen.»
7
Mitt testimony: Jeg har syndet
4
«Premier League - den sensurerte versjonen»
13
